Bilder på Bølgelengde

CV

2009-01-24T05:31:00.000-08:00

1980 Avsluttet ungdomsskolen.
80-81 Praktikant.
81-82 1. Året, studieretning for allmenne fag.
82-83 Ett årig grunnkurs i fotofag.
83-84 Bonita moter A/S.
84-85 Videregående kurs 1 for fotografer.
85-86 KO-studio, fotoassistent hos reklamefotograf.
86-89 Fotoservice A/S.
88-89 Hegdehaugen voksengymnas.
Høst-89 Examen philosophicum.
Høst-91 Idehistorie grunnfag.
Vår-93 Sosiologi grunnfag.
94-96 Fotograflærling på historisk museum
Vår-96 Fag-/svenneprøve i portrettfotografering.
Fra høst 96 Selvstendig næringsdrivende.
2003 Antatt med bilde på Østlandsutstillingen
05/06 Forfatterstudiet, Høyskolen i Bø
Fra 06 Selvstendig næringsdrivende
Vår 07 Skrivarkursen Tag och Skriv på Nordiska folkhögskolan i Küngelv
Høst 08 NTNU Fransk nyroman 1955-1995
Høst 08 Forfattersentrums skrivekurs
Seks ukers kurs med Trude Marstein
og Kyrre Andreassen
Høst 08 Skrivekurs med forfatter Kjersti Wold
(jeg har tidligere gått to kurs med henne)
Jeg har også gått flere kurs med Peter Serck
og et kveldskurs med Merete Morken Andersen

bilder med ettertenksom hånd i ansikt

2008-03-09T17:30:00.000-07:00

Fair traid relaterte saker. En lenkesamling

2007-10-07T23:20:00.000-07:00

Per Aftenposten 25.09.07.
Dagens næringsliv 26.02.07 Britene kjøper fair traid
Dagens næringsliv 12.07.07 Populært med rettferdig handel
Dagens næringsliv 04.01.07 Vi har alle et ansvar
Ny tid 31.08.07 Arbeidernes muskel
Ny tid 01.12.06 Fra batikk til butikk
Cleanclothes
Spire Fair Trade eller Fairy-Tale?

Elfriede Jelinek "pianolærerinnen": En likesamling

2007-07-15T04:46:00.000-07:00

Anmeldelser:
Dagsavisen
Kulturspeilet
Nrk
Dagbladet
Om filmen:
Trailer

Ingvild Burkey "Falsk pike": En linkesamling

2007-07-14T08:21:00.000-07:00

Kulturnett

Beate Grimsrud & "søvnens lekkasje": en linkesamling

2007-06-19T11:50:00.000-07:00

Anmeldelser:
Morgenbladet
Dagbladet
Aftenposten
Nrk
Jung

Intervjuer:
Dagsavisen
Klassekampen
Aftenposten

Sara Stridsberg en linkesamling

2007-06-01T02:42:00.000-07:00

Morgenbladet
Dagbladet
Dagbladet
Klassekampen
Klassekampen
Wikipedia om Valerie Solanas

Litterære skrivekurs

2007-04-22T03:24:00.000-07:00

Diverse skrivekurs:
Sjekk Volapüks sider.

Sommerkurs 2007:
Sommerkurs Biskop-Arnö
Skrivarkurs på Nordiska folkhögskolan
Sjekk Kjersti Wolds webside

Mottar gjerne tips om andre skrivekurs.

Litterære skriveskoler

2007-04-22T03:03:00.000-07:00

Skriveskoler i Norge:
Forfatterstudiet i Bø
Forfatterstudiet. Universitetet i Tromsø
Forfatterstudiet. Universitetet i Tromsø. Påbyggingsemne
Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Skoler i Sverige som også er tilgjengelig for oss nordmenn:
Nordiska folkhögskolan Tag & Skriv (For tiden er det undervisning bare i vårsemesteret, men mye kan endres når de får ny rektor til høsten. Det er bare å ta kontakt med skolen)
Författarskolan på Biskops-Arnö
Litterär gestaltning vid Göteborgs universitet

Mottar gjerne info om andre skriveskoler og kurs

Stipendutstillingen 2007

2007-01-11T07:17:00.000-08:00

Bakgårdsbilder Hausmania

2006-11-26T17:00:00.000-08:00

Mumlende ekstase

2006-11-26T16:13:00.000-08:00

Grusomhetens Teater serverer Den stygge andungen som bomberomskabaret og poetisk freakshow.
Av Henning Gärtner

And er en fugl jeg kun har spist én gang i mitt liv. Måltidet fant sted på en flyreise fra Paris til São Paulo med Air France, hvor jeg ved en feiltagelse havnet på business class. Det endte selvsagt ikke godt. Da vi landet i Brasil, lå jeg bøyd over flytoalettet med dødelig migrene, mens tarmene mine støtvis kastet opp whisky, bordeaux og and. Slik sett er Den stygge andungen en tittel jeg kan relatere meg til. H.C. Andersen valgte den neppe ved en tilfeldighet, slik det neppe er tilfeldig at denne anmeldelsen begynner med en bevegelse fra åndsaristokratiets Paris til favela-hovedstaden São Paulo. Grusomhetens Teater er nemlig Nationaltheatrets antitese: en parasitt som nærer seg av den livskraftige slummen på Hausmania, så vel som av Antonin Artauds idé om et "pestens teater". Undergrunn. Da jeg tidligere i år hørte at Schaubühne-divaen Anne Tismer hadde tatt frem hammer og malerkost og bygd sitt eget lille teater – Ballhaus Ost i Øst-Berlin – tenkte jeg: "Dette ville aldri skjedd i Norge." Men Grusomhetens Teater har faktisk blitt til på lignende vis. Skuespilleren Lars Øyno er nemlig en av de få her til lands som har tatt steget fra institusjonen til det såkalt "frie feltet", og slik etablert et typisk norsk paradoks: et undergrunnsteater finansiert av statlige millioner. Grusomhetens Teater har dermed på kort tid blitt en viktig arena utenfor institusjonene, som tilbyr usedvanlige gjestespill (som Vinge & Müllers Dukkehjem i august), og hvor huskompaniet ved sjeldne anledninger beærer oss med egne produksjoner. Som Den stygge andungen. Drømmespill. Hvordan skal jeg så beskrive Øynos estetikk som teaterauteur? Man kunne være fristet til å gå veien om den genierklærte regissøren Robert Wilson. Om Wilson hevder man nemlig at han skaper makeløse scenebilder gjennom å aksentuere det materielle eller plastiske ved lys, lyder og ord. Og det er mulig Wilson har denne evnen, men Lars Øyno gjør det bedre, i en "fattig" teatertradisjon som er mer sympatisk og menneskelig enn Wilsons samlebåndsteater. Vi snakker med andre ord om koreografi og om musikalsk komposisjon snarere enn psykologiserende regi og skuespill. Den stygge andungen er en slags kabaret hvor den rødhårede pianistinnen bryter ut i løsslupne arier og klatrer i stiger, men hvor stemningen likevel er drømmeaktig og skjør. Karneval. Et tilbakevendende motiv i oppsetningen er dessuten det karnevalslignende opptoget: nakne konger, galninger, parykkbekledde kvinner og ender med svømmeføtter. Menneskene innfolder seg langsomt i rommet, kjøtt i kjøtt. Kropper penetrerer tomheten. Kropper forsvinner ut. Og i bevegelsen oppstår et intenst nærvær: en stillferdig ekstase som gradvis forplanter seg i publikum. Om man er ukjent med formen, er det mulig man vil oppleve Øynos stil som maniert. Grusomhetens Teater er nemlig verken tidsriktige eller coole. Universet preges verken av postmoderne ironi eller av popkulturelle referanser, men snarere av en poetisk tidløshet, av barnlige pappmasjé-masker og en drømmeaktig surrealisme. Å komme ned i denne kjelleren er som å oppdage et underjordisk samfunn i et glemt bomberom, en tidskapsel hvor menneskene stadig mumler om Gud og Gunvor Hofmo. Mmmmmmm Gud. Mmmmmmmm Gunvor Hofmo. Kan det være selveste skjærsilden?Arbeit macht frei. Samtidig er det nettopp i denne underlige poesien og sårbarheten vi finner koblingen til H.C. Andersens fabel – og forestillingens politikk. For verket målbærer også en kritikk av velferdsstatens fascistiske kjerne, noe som tydeliggjøres i et sitat som projiseres på bakveggen: "Arbeid gjør fri. Det er på dette nasjonens visdom beror. Det var med legene, ikke pasientene, at samfunnet begynte."Godt derfor, at Den stygge andungen spilles på et teater hvor man føler at det er rom for folket – og ikke minst for byens skjøre eksistenser. Jeg sier det igjen: Nytraktet kaffe i pappkrus skal alltid smake bedre enn bordeaux og hermetisert gourmetand!
SCENEKUNSTH. H. Andersen. Den stygge andungen. Grusomhetens teater.
Manus og regi: Lars ØynoPublisert 17. november 2006

Bilder til Annemarie, Eva & Totonho

2006-09-11T04:22:00.000-07:00

Bilder fra Ninas utstilling

2006-08-17T02:13:00.000-07:00

Vil du vite mer kikk HeR

Flere bilder fra da Meman sang på Kongsberg Jazzfestival 7. juli 2006

2006-07-09T09:57:00.000-07:00

Bilder fra da Meman sang på Kongsberg Jazzfestival 7. juli 2006

2006-07-09T09:37:00.000-07:00

Bilder til tekst: HeR